Alder – ingen hindring

Jeg blir møtt av en herremann i rød t-skjorte og sorte treningsbukser. Hans håndtrykk er fast og han møter meg med et lekent blikk og stort smil. Han bryter min forestilling om hvordan en mann på 80 år både skal oppføre seg og se ut. Det er ingen tvil om at denne mannen er en glad sjel. Hans utstråling er til å ta og føle på. Hva er hans hemmelighet?

Vi har satt oss ned i kafeen ved siden av Myrens treningssenter. De myke sofaene omslutter oss og jeg undrer meg over hva som motiverer den spreke åttiåringen. Egil Johannes Cock eoppvokst i Honningsvåg i Finnmark. Han bor på Torshov og har trent fast på Myrens Treningssenter siden 2012. Da han skulle velge seg ut et treningssenter, stod valget mellom flere ulike sentre. Han følte seg best mottatt på Myrens. – De er flinke til å komme folk i møte her. Alle har tid til å hilse og få en til å trives. Han smiler og han tar en tenkepause før han fortsetter på finnmarksdialekten sin. – Jeg liker at det er uformelt her med et personale som strutter av god energi.

Individualisten

Egil Johannes trener etter været, er selvstendig og foretrekker å ha sitt eget treningsopplegg. Når det er skinnende sol ute, tar han heller en tur i marka. Da får benkpressen vente til det er innevær igjen. Han prøver å få til tre treningsdager med styrke. Gruppetrening og PT er ikke noe for ham. Ei heller trenger han hjelp til et opplegg. Han kjenner kroppen sin godt, og vet hva slags styrketrening han trenger. – Jeg er en individualist, sier han. Jeg har ingen behov for å ta ordre og gjør alt best etter eget opplegg. – De lar meg gjøre min egen greie. Akkurat som jeg liker det.

Han har alltid vært opptatt av å bevege seg og er oppvokst i en stor familie hvor alle ble med ut på tur. Som ung deltok han i organiserte treninger mest for å være en del av et miljøet. Da han mistet tilknytningen til miljøet, oppsøkte han andre treningsformer for å holde seg aktiv. Turer i naturen ble en fin måte å holde seg i form. Da han rundet femti år, trappet han han opp treningen og tegnet medlemskap i et treningssenter i Trondheim. I denne tiden hadde han konkrete mål med treningen. Det var ønsket som å ta seg godt ut og bli kvitt en overvektig mage som var hovedmotivet. Det var en tid med mye styrketrening og tøffe øvelser som tok treningsgleden bort. Han smiler når han forteller om denne tiden i hans liv. – En slags 50-årskrise? spør jeg. – Ja, det kan du si. Et behov for å kjenne litt på ungdomstiden. Jeg møter blikket hans og smilet viser en tilfredshet. Ting har tydeligvis falt på plass nå som han har en realistisk tilnærming til sin fysikk, hva han tåler og hva han trives med.

Styrke

Under fotograferingen viser han meg hvilket apparat han vil demonstrere. Undertegnede er temmelig ubevandret blant treningsapparatene, så han gir meg en liten innføring i løftet han skal vise. Som en ungfole løfter han opp bena og henger i løse luften slik at øyeblikket lar seg forevige. Lett som en plett.

Når han ikke trener styrke, sper han på med turer opp Grefsen slalombakke. En real økt med kondisjonstrening som setter fart på pumpa. Etter en gammel kneoperasjon ble det helt uaktuelt med løping og derfor blir denne form for kondisjonstrening veldig viktig for ham. I fjellet finner han mye glede og tar gjerne noen turer med venner for deretter å kose seg med god mat. En skikkelig biff unner de seg da. Med saus og alle godsaker til.

Og hvordan står det til med hans jevnaldrende venner? Er de like aktive som ham og hvordan merker han forskjellen på de som trener og de som holder seg i sofaen? Egil Johannes forteller at det er både óg. Noen er aktive mennesker, og har vært aktive fra ung alder. De er besluttsomme i alle områder i livet og fyller opp tiden sin med mange forskjellige aktiviteter.

Livsnyterne

Så er det de andre. De som velger å holde seg til sofaen i stedet for treningsapparatene, og koser seg i stedet godt med alt de ønsker å spise og drikke. Johannes gjør seg noen tanker omkring valgene disse menneskene tar og konkluderer med at det paradoksale er kanskje at disse livsnyterne – de som sitter med fjernkontrollen, rødvinsglasset og sine runde mager – er de som også har det beste humøret. Alt dreier seg i bunn og grunn om hva slags holdning man har til livet generelt.

Aldri stopp

Egil Johannes har treningen inne i blodet. Det er ingen vei tilbake. – Dette skal jeg holde på med så lenge jeg klarer. – Det holder meg glad, fornøyd og gir mening. Jeg er veldig fornøyd med hverdagen min her på Myrens Treningsssenter.

Vi står utenfor treningssenteret for å si farvel. Smilet hans supplerer hans siste utsagn, og når vi går hver vår vei, følger jeg hans lette gange med blikket – hele veien tilbake til senteret. Egil Johannes er klar for mer.